Til Karen Johanne Pallesen, som sikkert følger dette:
Dur og moll er gitt av grunnleggende morfologigiske kategorier av matematisk og materiell natur, som bevisst hørsel er særlig oppmerksom på og detalj-skarp i forhold til, og det kan enkelt vises fysikalsk ved komplekse klangfigurer og oscilloscop- bilder av lydbølger.
 Hadde vi ikke kunnet skille dette kategorisk kvalitativt ved normal hørsel og under meget   variable og vanskelige betingelser, så ville vi ikke kunnet skille for eksempel vokalerne i sproget. Vokalen OOOOOOOO.. eren ren sinusbølge. Den absolutte Vokalen ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ  er en ren oktav, frekvensforholdet 2/1 svevningsfritt,  og den absolutte vokalen ØØØØØØØØ er en ren Duodecima-klang, forholdet 3/1 svevningsfritt.  
Vi kun kobler oscilloscopet slik at en ren sinus gir en ring, og skrur på en ren sinus tonegenerator, og prøver så de andre klangfarver-karakteristiske vokaler, som kan syntetiseres eller man kan synge dem så rent som mulig for mikrofon og se samtidig på oscilloscopet. Et frapperende forsøk.
Så dette er heller elementært og blendende innlysende om man bare presenterer forsøkene som viser det, det er elementær fonetikk. Det er slik luften behager å svinge påminst mulig chaotisk form Chaos gjenkjenner vi kategorisk kvalitativt som STØY.
Så kan vi prøve en ren, svevningsfri coherent kvint, den har frekvens- akkordforholdet 3/2. Eller 6/4.   Så er det femtallet, en ren kategorisk kvalitet, det er femkanten, rosen eller epleblomsten, ikke til å forveksle med syrin eller korsblomstene for de er firkantet. Oscilloskopet viser en like ren og klar og karakteristisk figur på frekvensforholdet 5/4 som er en stor ters,durters. Og 6/5, en annen figur og ikke til å forveksle med med durtersens figur.  Vi ser og erkjenner den klare og umiskjennelige figurlige kvalitet,og det griper oss sjelelig.
Man kan bli pythagoreer av mindre.
 Slik skal det være ellers hadde menneskeheten ikke overlevet stenalderen og den var lang...Så vi er preget av den..., Vi hadde ikke kunnet stå opp og synge i kor,  våre klare og entydige signaler og et helt reportir av samme, og etterhvert begynne å forstå hverandres adskillig mer kompliserte sprog. Og musikken ville ikke vært oppfunnet til samling om disse dypt vesentlige ting.
Det er akkurat som vi selv under de vanskeligste betingelser, for eksempel under et helt grønt løvtak i urskogen ikke har vanskeligheter i det hele tatt med å skille røde og grønne og gule og blå plommer på trærne eller i en kurv og bedømme meget kyndig og erfarent efterhvert deres spiselighet og modenhetsgrad. Også farvesynet tilhører våre meget avanserte og nødvendige kvalitativt erkjennende evner, vedrørende de helt nødvendige og elementære ting.
Grunnfarvene skiller vi likeså som kategoriske kvaliteter på bevisst nivå.
Og det er all grunn til å tro at dyrene har likedan evner, for de er ofte også meget dyktige og skarpe til å erkjenne og under vanskelige forhold hva som er viktig for dem å erkjenne bevisst. Og mange dyr er dresserbare på lyd og ord og menneskesprog og sang om man er pålitelig og konsekvent med dem. Samtidig som de er svært bevisste på sitt dyresprog.
Signalhorn går på naturtoner i skalaen 4 til12. Vi har prøvet det som lydsignalsystem til dataspill. Man lærer lett å komponere enkle strofer med betydninger idet systemet. Så skal vi melde "ERROR!". Sett inn en tone på et chaotisk irrasjonalt tall utenfor skalaen. BLÆH!  ser det, og ikke til å ta feil av.
Men jeg anbefaler Johannes Keppler Harmonices mundi bok 3 fra 1619 om disse ting, det er den eneste musikkteori jeg noensinde har klart å forstå og den er compatibel med luften og med oscilloscopet når jeg skal lave vindinstrumenter. Og er efter Ptolemaios bok 2 som antagelig er gått tapt, og efter Calvisius i Leipzig, Thomascantor 100 år før Bach.
Håber det er brukbart, det er meget effektivt og brukbart i musikkinstrumentmakeriet, Organologien, når man skal designe klangfarver og klangkvaliteter som griper følelsene.
Harmoniene synes gitt ved de fundamentale primtallproporsjoner. Det skulle bare mangle at vi ikke er utstyrte for å erkjenne det spontant og kvalitativt, for det samme bestemmer materiens mest fundamentale symmetrier og former.